Nå har dere i tidligere innlegg fått vite en del om hva vi i Connections jobber med på kontoret. Da er det vel på sin plass å fortelle hva som foregår når vi er ute på tur med kunder! Høydepunktet, målet, det vi jobber mot, resultatet av mange timers forarbeid osv. Klart dette er den spennende delen av jobben, både dersom vi er med eller ei på turen. Vi skal til pers med hud og hår, og alt vi har lagt ned av tid og innsats skal på bordet. Er alle navn korrekt skrevet og har alle et sete på flyet? Møter alle gjestene opp – og hva gjør vi med de som ikke er her (er de forsinket eller kommer de bare ikke?). Er bussen på plass når vi lander? Har hotellet sjekket at alle har et rom? Er all teknikk på plass i møterommet? Blir menyene som avtalt..? Jeg legger mange tanker i bl.a. disse detaljene. Noe jeg naturligvis også har gjort i god tid før avreise, men skeptisk som jeg er lar jeg meg ikke overraske! Vi er alle mennesker som kan gjøre feil eller glemme noe. Poenget blir å kunne takle det uforutsette og være beredt på å kaste seg rundt. Men det er dette vi er gode på – vi finner alltid en løsning!

4 dager på jobb i Marbella er helt greit. Hotell med balkong mot Middelhavet, flotte løpestier langs stranden, en frokostbuffet som inneholder mer enn man bør ønske seg, 3-retters lunsj på beach-club’en, kunde i konferanse hele dagen, sol fra knallblå himmel, middag på gode restauranter… Jeg føler meg privilegert og skikkelig heldig! Jeg har til og med selskap av en hyggelig, lokal agent som ivrig hjelper meg med min cerveza-spansk. Vi får ting til – og kundene er fornøyde!

Det dukker naturligvis opp ulike utfordringer i løpet av oppholdet i paradis, men vi løser det! Gjenglemte saker blir lokalisert, billetter blir booket om, solkrem skaffet, shoppingtips blir ramset opp, bordbestillinger fikses, ladere blir kjøpt inn… For å nevne noen få ting. Men én ting klarer vi ikke denne gangen – og dette nevner jeg til informasjon for våre fremtidige reisende – internett er ikke like stabilt i utlandet som i Norge! Når 50 nordmenn stormer inn med telefoner, nettbrett og PC, bryter nettverket ofte sammen. Vi hadde diskutert dette med hotellet i forkant, men allikevel får det trådløse systemet sjokk når vi – i samme moment som vi sjekker inn – logger oss på med alle våre enheter. Selv ikke min kraftslående kommentar til hotellet om «cut the crap and start working» får gjestene mine på nett. Vi går rundt med desperasjon i blikket og trykker hardere og hardere på telefonen – det hjelper dessverre ikke og vi må leve under ustabile forhold i 4-FIRE dager. Uken etter får jeg forresten glad-meldingen fra min lokale helt: «now the hotel has expanded their network capacity…». Ahhh, så hjalp det kanskje litt å bli sint da – selv om det i vårt tilfelle var for sent.

Når kvelden kommer og nett-frustrasjonen har lagt seg, er det feststemning på Solkysten. Med hodene fulle av faglige inntrykk, er alle klare for annet påfyll. Igjen er det helt greit å være på jobb i Marbella og å rusle langs sjøen til en god restaurant. Solnedgangen får himmelen til å se ut som den er malt, og Marokkos konturer på andre siden av havet ser like eksotiske ut som landet er. Vi klarer så vidt å stoppe når vi er fremme ved restauranten, men sulten henter oss inn. Vi får straks servert verdens beste mojito, sammen med kanskje verdens beste japanske mat. Det føles som om den idylliske himmelen fremdeles er med oss her vi sitter og nyter omgivelser i hyggelig selskap. Klokka nærmer seg 04:00 innen jeg rusler tilbake til hotellet. Denne dagen på kontoret slutter ikke før det er neste morgen – og jeg er strålende fornøyd!

Hasta la Vista!

Linn