Hjem Flinn's hjørne

Linn & Finn’s refleksjoner rundt reiser, matopplevelser, fest og feiringer. FØLG BLOGGEN: Abonner på vårt nyhetsbrev:

Do I have to pay???

To ganger i året reiser Connections-familien på tur, en såkalt strategisamling hvor vi skal bli bedre kjent med hverandre og nye steder – og ikke bli minst inspirerte, belærte, motiverte … Vi selger jo firmaturer og da må vi jo praktisere og erfare hva vi sender våre kunder på! Man trenger slett ikke reise langt for å ha det gøy – vi hadde en av våre beste samlinger på Lien Fjellgard i Seljord for 3 år siden. Vakkert beliggende i en trang dal ligger en klynge seterhus av ymse slag spredd utover et tun. Det var nesten bonde-romantikk i lufta på Lien den helgen; snø dalte i store filler, dompapen utenfor vinduet mitt så nesten kunstig ut og sjelden har vel en niste smakt så godt på tur som den vi fikk med oss denne helgen. Her på gården serveres den beste maten jeg noen sinne har smakt i Norge. Lien Fjellgard er verdt et besøk, og leser du dette så tar du kontakt med oss så ordner vi en skikkelig kortreist weekend for dere!

MEN, når det er sagt kan jeg ikke komme utenom å nevne strategisamlingen over alle strategisamlinger. De siste årene har vi bl.a. vært på Hvaler, Selbu, Riga, Trondheim, Birmingham, Edinburgh, Gdansk – alle gode erfaringer vi tar med oss. Men årets tur til Spania overgikk alle forventninger og innfridde til de grader. Selv om det var lagt opp til hele 5 dagers tur og mange var skeptiske, var det ingen som ville hjem da den dagen kom.

Jeg glemte å nevne at disse turene er hemmelige fram til avreise. Blåturer – noe jeg rett og slett hater. Jeg elsker å reise, og for meg starter mye av gleden med turen ved å bli kjent med målet via nett og bøker, planlegge og glede meg. Dette er ikke en yrkesskade, jeg har alltid vært sånn. Og kanskje det er derfor jeg har havnet her jeg er? Men vi vet altså ikke annet enn dato for samlingen fram til noen dager før avreise. Da kommer en villedende pakkeliste. Reisemålet avsløres først når alle sitter med kofferten pakket, og da gjelder det å ha de riktige skoene i forhold til vær og vind. Og pent nok tøy til de ulike restaurantene – eller avslappet nok til peisestua i Selbu. Jålete som jeg er, liker jeg ha riktig tøy til rett anledning. Vet ikke hva som er verst av å være for lite eller for mye pyntet, men jeg vil ikke være hverken det ene eller det andre. Jeg vil bare blende in med et intetsigende antrekk. Det går utrolig mye energi til å vurdere hva som skal med i den kofferten. Tror faktisk at familien min hater blåturer de også, enda de aldri har opplevd det selv.

Men turen til Spania gjorde opp for all negativitet, og jubelen sto i taket da programmet ble avslørt. På 5 dager fikk vi oppleve natteliv i Granada, slalåm i Sierra Nevada, fantastiske Alhambra, hammam i Malaga, appelsintorget i Marbella, Puerto Banus og det fantastiske hotellet Puente Romano – som straks ble en favoritt – for å nevne noe. Alt dette i tillegg til faglig påfyll og gode diskusjoner. Vi ble skjemt bort fra vi dro til vi kom hjem. Det startet med vakker fiolinmusikk av multitalentet (og kjekke) Knut Harald Sommerfeldt under bussturen til Gardermoen, og sluttet med Kobe-biff servert på sølvfat under avskjedsmiddagen på Puente Romano. For de innvidde hos Connections kommer det vel ikke som noen overraskelse at det var Finn som sto for denne turen, sammen med vår gode venn Javier? Vi ble stelt og dullet med og behandlet som guder og gudinner i 5 hele dager og netter. Så bortskjemt var jeg, at da jeg etter en taxitur med gjengen inn til Marbella traff en taxisjåfør som ba om betaling, utbrøt lettere forfjamset; «What? Do I have to pay???» Og jeg kunne ikke skjønne hvorfor alle gapskrattet av meg….

Linn – the naive traveler

Ute til lunsj? Ikke hos oss!

FÅR VI BARE BRØDSKIVER???

Jeg har tidligere lovet at jeg skal komme tilbake til lunsjene i Connections. Det høres kanskje ikke ut som et tema i seg selv, men believe me – det er det! Vi er et farende folk som har spist mat over store deler av verden. Vi vet hva som finnes der ute og hvor godt det smaker! Dette har – dessverre vil noen si – ført til at brødskiver ikke er godt nok. Dermed er det sånn, at hver dag blir det laget de deiligste retter på vårt flotte HTH-kjøkken. Alle (i alle fall noen utvalgte …) har hver sin dag ansvar for at det handles inn til selvvalgt rett, og at den står ferdig til rundt klokka 12. Og det skal helst være en varmrett! Suppene skal helst være laget fra bunn av, grønnsakene skal helst være økologiske, laksen skal være saftig og passe stekt og lager du fersk focaccia til også, så får du stjerne i boka! STRESS vil noen tenke! Og det føles det også tidvis. Men gud så godt det kjennes når en rykende varm thai-suppe sprer aroma av koriander, ingefær og kokos på kontoret. Og så hyggelig det er når alle sitter samlet og tar seg en velfortjent pause i en hektisk hverdag. Hadde det ikke vært for denne tradisjonen hadde vi garantert tatt matpakken på pulten og sagt at «jeg har det så travelt så jeg spiser bare her». For travelt har vi det alle mann. Men blir man mer effektiv av å ikke unne seg et avbrekk? Vi sitter sjelden mer enn 20 minutter. Så faller det litt opprydding på gjengen før det knatres hard på tastatur igjen.

Siden jeg selv er for mat-vrak å regne, må jeg innrømme at jeg setter enorm pris på lunsjen i Connections. Jeg lager mat med glede og synes det gjør godt å kunne reise meg fra kontorstolen og røre litt på meg. Jeg gleder meg til denne pausen og har enda til gode å få noe servert som ikke falt i smak. Alle har et bredt spekter de henter inn retter fra, noe som gjør at det blir variasjon i hva vi får. Bortskjemte som vi er, klages det kanskje på at «nå er det for mye kylling», eller «Å? Sushi nå igjen?». Eller som Finn utbrøt en gang noen hadde dristet seg til å handle inn ferskt brød og mengder av pålegg til gjengen: «Hæ? Får vi bare brødskiver?».

Stress eller ikke – heldige er vi som spiser sunn og god lunsj hver dag på jobb!

Linn har vært på guttetur!

I vinter har jeg vært på den ultimate gutteturen! Den turen du bare MÅ gjøre med kameratgjengen før eller siden. En helg pakket med alt en mann kan ønske seg – rett og slett guttedrømmen. Det er adrenalin, moro, fart, aktivitet, kjøring og til og med mye pent å hvile øynene på! I tillegg til drømmen, har vi også vært på after-ski, restauranter, enormt spa-anlegg (med tekstilfri sone) og barer. Denne gutteturen startet tidlig torsdag morgen, med en flytur til München for så å reise videre til Østerrike og nærmere bestemt Hotel Aqua Dome i Sölden. Her kjører man ikke bare ski – her kan du kjøre bil også! I 2500 meters høyde. Det kommer jeg tilbake til.

Første kveld la vi opp til en alpin gourmetmiddag på Hotel Central i sentrum av Sölden. En fantastisk 4 retters meny, akkompagnert av lokale musikere og godt drikke. Stemningen var god da vi passe mette ruslet fra restauranten og ut i Söldens natteliv, som visstnok skal være ganske bra. Siden reisen til Østerrike startet gry-tidlig for de fleste av oss, var det flere som tok tidlig kveld denne dagen og la seg til ladning for morgendagens skikjøring! For neste morgen bar det opp i høyden med oss alle. Et raskt og effektivt stop på Suns Up skiutleie for å hente ut forhåndsbestilt skiutstyr, så gondol rett opp til 2500 m. I Sölden finner du kilometervis av løyper i et nett av slake og bratte bakker. Gondoler og heiser i alle lengder og variasjoner – til og med en sidelengs-gående gondol som tok oss fra over dype juv. Lunsjen ble inntatt på fantastiske IceQ, på hele 3300 m. Et designobjekt på toppen glacieren anlegget byr på.

Fra kl. 18:00 denne kvelden tok BMW regi og forberedte oss på neste dags kjøring. Bunn solide instrukser i korrekte rammer – ingen slinger i valsen når det skal forberedes til Driving Experience med BMW. I ren iver gikk de fleste å la seg tidlig denne kvelden. Full skjerpings til neste dag! Alle sto i giv akt da bussen hentet oss kl. 08:25. I strålende sol og isblå himmel ankommer vi etter en drøy halvtimes kjøretur en stor brøytet plass høyt oppe i alpene. Og der står de; 25 splitter nye biler. Det er egentlig ikke bare biler; det er BMW’er i alle slag – rene, strøkne og fulle av drivstoff. Det er dette som er drømmen! Det er her de står og det er her det begynner. Dette er det pene å hvile øynene på. På rad og rekke, blanke og klare. Det er bare å velge. Noen går med bestemte skritt mot de hotteste modellene med mest krutt, selv velger jeg meg en mer egnet start-bil for min første BMW Driving Experience, en 330 d. Perfekt veigrep og størrelse for min jomfrutur. Noen nye instrukser blir gitt, alle sjekker at radiokommunikasjonen funker og vi er i gang. Første øvelse; teste bremselengder. Å kjøre BMW er som å sitte inne i en datamaskin; push et par knapper og den gjør jobben for deg. For en som kjører en noe eldre annen tysk modell er dette helt science fiction. Selv etter en bråbrems i 60 km har jeg full kontroll. Dette er supergøy! Og bare begynnelsen. Vi skal gjennom 4 runder med ulike øvelser. Vi bytter biler og baner, og kjører i 8-tall rundt kjegler, sikk-sakk og til slutt det tøffeste av alt; revers på bilen, full gass bakover i ca. 100 m. – så kjapt over i fri før vi vrenger rattet og snur bilen 180 grader rundt på kortest mulig tid og plass. Svisj over i drive og bilen er på rett kjør igjen. De gangene man klarer manøveren korrekt, vel og merke! Det var skikkelig gøy! Utrolig gøy, faktisk. Noen av oss er ekstra heldige og får kjøre en av bilene helt ned til hotellet. Med komforten bilen har, kunne vi nok har kjørt mye lenger. Men kvelden byr på nye muligheter og i tillegg frister spa-avdelingen. Så vi kjører disiplinerte ned i parkeringskjelleren og setter pent fra oss bilen. Passe høy på adrenalin er det perfekt å innta lounge-stolene i spa’ets bar hvor det tilfeldigvis er happy hour og gode mojitos. Sakte men sikkert lander jeg etter dagens høydepunkter, mens sola går ned over spisse alpetopper. Skal si gutteturer har mye å by på!

Valencia i godt selskap

Alt blir bedre i godt selskap – og omgivelsene fremstår gjerne som enda finere enn de til tider kan være når vi er på tur med trivelige kunder – men Valencia er uten tvil noe for seg selv. Det er ikke alltid innlysende hva som gjør at man faller for et sted, men denne gangen har jeg altså falt for Valencia. Spanias 3. største by med nærmere 800 000 innbyggere ligger vakkert plassert ved havet på Spanias østkyst, ca. 17 mil nord for Alicante og 35 mil sør for Barcelona. Historisk sett har byen vært gjennom både romersk og muslimsk herredømme, noe man finner vakre rester av i byen. Bygningene i Valencia er verdt en tur i seg selv, og vi har med glede gått med hodet hevet hele helgen!

Det er som nevnt ikke lett å si hva det er som gjør at man faller noe – eller noen. På grunn av mange reiser til Barcelona, er det lett å sammenligne disse byene som begge er storbyer ved havet. Men jeg må si at Valencia nå seiler opp som en vinner. Ett stort poeng er at det er færre turister her. Selv om det årlig kommer flere millioner innom, er mange av disse spanske gjester som faller inn i mengden av fornøyd lokalbefolkning. Det er yrende folkeliv i gatene både i uka så vel som søndag formiddag, og de utallige tapasbarene i byene er alltid fylt med glade gjester. Tross det yrende livet har byen en annen ro enn Barcelona, og Valencia oser av gode vibrasjoner.

Denne helgen i oktober har vi vært heldige og nytt rundt 30 grader og deilig sol. Sjøtemperaturer på nærmere 25 grader. Det er altså full sommer når det snør og fokker hjemme og tre dager her gjør underverker. Vi har hatt fokus på konstruksjon og byggeskikk denne gangen, og studert den nye delen av byen der Valencias store ingeniør- og arkitektsønn Santiago Calatrava har fått boltre seg i munningen av den tørrlagte Turia-elven, med bygg som minner om en blanding av Gaudi og futuriske konstruksjoner (City of Arts & Sciences). Her kan du besøke operahuset, et kino-anlegg, teknisk museum og andre arenaer som kan benyttes til utstillinger og events. Selve gamlebyen ligger trukket noen få kilometer tilbake fra strandlinjen, og er omkranset av den velholdte Turia-parken.

På matsiden står heller ikke byen tilbake for Barcelona, og Spanias kanskje mest kjent rett paëlla har sin opprinnelse her. Til alle måltider har vi fått de deiligste småretter med lokal tilhørighet, og så langt jeg kunne observere var det heller ingen som klaget på drikken som gjerne var produksjon fra distriktet.

Legg turen til Valencia folkens – Spania har mye mer å by på enn du kanskje har sett hittil! Vi har innholdsrike program klare med fly og hotell året rundt. For tiden finnes dessverre ingen direktefly fra Norge til Valencia, men Alicante er i underkant av 2 timer unna og har til gjengjeld svært gode forbindelser fra flere norske flyplasser.

Vamos?

Linn

Blåtur med Connections

BLÅTURDIKT

Connections dro til Trondheim på blåtur,
første stopp var Værnes hvor Jarle ventet på lur.
Han geleidet oss elegant mot bussen og åpnet døra,
gentleman som han er, han er jo fra Kyrksæterøra!

«Hvor går turen hen?», spør Linn.
«Jeg veit ikke, men jeg håper vi kan snakke om nakenhet!», svarer Finn.
Etter svingete veier, et troll og ei ku,
stopper vi overraskende på vakre Selbu.
Marianne snakket om SWOT, budsjett og tall med stødig hånd,
før vi i løpet av Camp Eggen knyttet sterkere Connections-bånd.
Lene, Charlotte og Fredrik var de stolte vinnerne av campen,
etter ballkast og skyting som fikk opp dampen.

Endelig ble det tid for å smake på de edle dråper,
så godt var det at mange av oss fortsatt måper.
Herlig middag og koselig stemning følger så,
før gutta føler at de bare MÅ,
kaste klærne for oss «heldige» damer,
og viser stolt frem undertøy – nesten som i TV-reklamer.
Trine, Tina og noen av oss andre,
sitter sjokkerte igjen, dog uten å klandre.

Dagen derpå sitter vi i bussen igjen,
Lene er lykkelig etter dansing til hun var i seng.
Sightseeing, lunsj og rockemuseum var de neste stopp,
før Githas blondinevits lager stemning på topp.
Så ble det fotballkamp med litt kjedelig resultat,
men vi koste oss videre med litt halvvarm mat.

Det ble tidlig kveld på gjengen i dag,
i morgen venter tross alt en runde til med fag.
Mandag var konkrete tiltak vår plikt,
i styrerommet i hotellets toppetasje med utsikt.
Vår kjære Kristina du har vært så flink,
på denne turen traff du virkelig blink!
Nå sitter vi på bussen og skal snart hjem,
jeg vil takke for turen og sende alle en klem!

Marie «poet-poteten» 10.11.14 (gjesteskribent)

What a mess!

Jeg har vært på messe i Frankfurt. 3 fulle dager inne i enorme haller med alle verdens land representert på sine særegne måter. Jeg har fått servert tørr sherry og pata negra skinke fra Andalucia, te og småkaker fra Marokko, vin fra Sardinia, currywürst, schnaps, parmesan og champagne, for å nevne noe. Dette er en av vår bransjes store happenings, og siden jeg er på førstereis føles det tidvis noe surrealistisk. Her i Ordnungens land er ingen detaljer utelatt, og bare registrering i forkant av messen var en studie. Men alt flyter som det skal, og med 25 møter på 3 dager er det godt at alt er tilrettelagt. Det er jo faktisk veldig spennende!

Mice, PCO, DMC, leisure, incentive, FIT… In which areas are you working, madame? Ehhh, jeg må nesten tenke meg om før jeg svarer, for som i alle bransjer har også vår sine egne forkortelser som man noe ubevisst bruker. De jeg møter her på IMEX-messen er dyktige agenter – vår forlengede arm ute på reisemålene. Omvendte reisebyråer som jeg ofte forklarer det med, som tar imot gjester i stedet for å sende de ut av landet. I likhet med oss ønsker de kun det beste for deg som kunde, og strekker seg ofte både langt og sent for å utføre små og store ytelser.  Agent-nettverket vårt er spesialister på sine nærområder og vet til enhver tid hva som er hot or not av restauranter, hoteller, aktiviteter, barer, nattklubber, venues m.m. De hjelper oss med å finne det vi ønsker, og guider oss fram i det enorme utvalget det finnes ute i verden. Etter disse dagene vil jeg reise overalt! Det er så mange kule, flotte, spennende og interessante reisemål med uendelige muligheter. Det er bare å bli med! Hva med å leie en seilskute og holde konferansen til sjøs utenfor kysten av Cannes? Stå på ski i Sierra Nevada på formiddagen og golfe i Granada etter lunsj? Eller kanskje leie katedralen i Reims til en eksklusiv konsert med påfølgende middag i ett av champagne-husenes vinkjeller? Vår fantasi setter ikke stopper!

Denne gang har jeg hatt gleden av å bo på et 5-stjerners hotell, som etter sigende er en av Frankfurts hotteste adresser for tiden. Egen motorsykkel med firmalogo utenfor, champagne ved innsjekk, überkul bar med utendørs lounge, designmøbler i lobby og behagelig easy listening i bakgrunn. Men denne gang ble det tidvis for hipt. Hotellet er gjennomført i dyp lilla, sort og stål. Jeg tror det er designet av og for menn. Dunkel belysning, badet som en del av soverommet og glassdør til dusj og toalett. Det er holdt stramt og minimalistisk, men med alt av utstyr et rom med 5 stjerner må ha! Det eneste overflødige jeg finner, er en utgave av Playboy.

Med bagasjen full av visittkort og mange inntrykk, gleder jeg meg til å reise hjem. Til å skape nye opplevelser for dere og til å ta dere med ut i verden for inspirasjon og påfyll!

Linn

Ring: 99 27 42 22

Another Day in Paradise

Nå har dere i tidligere innlegg fått vite en del om hva vi i Connections jobber med på kontoret. Da er det vel på sin plass å fortelle hva som foregår når vi er ute på tur med kunder! Høydepunktet, målet, det vi jobber mot, resultatet av mange timers forarbeid osv. Klart dette er den spennende delen av jobben, både dersom vi er med eller ei på turen. Vi skal til pers med hud og hår, og alt vi har lagt ned av tid og innsats skal på bordet. Er alle navn korrekt skrevet og har alle et sete på flyet? Møter alle gjestene opp – og hva gjør vi med de som ikke er her (er de forsinket eller kommer de bare ikke?). Er bussen på plass når vi lander? Har hotellet sjekket at alle har et rom? Er all teknikk på plass i møterommet? Blir menyene som avtalt..? Jeg legger mange tanker i bl.a. disse detaljene. Noe jeg naturligvis også har gjort i god tid før avreise, men skeptisk som jeg er lar jeg meg ikke overraske! Vi er alle mennesker som kan gjøre feil eller glemme noe. Poenget blir å kunne takle det uforutsette og være beredt på å kaste seg rundt. Men det er dette vi er gode på – vi finner alltid en løsning!

4 dager på jobb i Marbella er helt greit. Hotell med balkong mot Middelhavet, flotte løpestier langs stranden, en frokostbuffet som inneholder mer enn man bør ønske seg, 3-retters lunsj på beach-club’en, kunde i konferanse hele dagen, sol fra knallblå himmel, middag på gode restauranter… Jeg føler meg privilegert og skikkelig heldig! Jeg har til og med selskap av en hyggelig, lokal agent som ivrig hjelper meg med min cerveza-spansk. Vi får ting til – og kundene er fornøyde!

Det dukker naturligvis opp ulike utfordringer i løpet av oppholdet i paradis, men vi løser det! Gjenglemte saker blir lokalisert, billetter blir booket om, solkrem skaffet, shoppingtips blir ramset opp, bordbestillinger fikses, ladere blir kjøpt inn… For å nevne noen få ting. Men én ting klarer vi ikke denne gangen – og dette nevner jeg til informasjon for våre fremtidige reisende – internett er ikke like stabilt i utlandet som i Norge! Når 50 nordmenn stormer inn med telefoner, nettbrett og PC, bryter nettverket ofte sammen. Vi hadde diskutert dette med hotellet i forkant, men allikevel får det trådløse systemet sjokk når vi – i samme moment som vi sjekker inn – logger oss på med alle våre enheter. Selv ikke min kraftslående kommentar til hotellet om «cut the crap and start working» får gjestene mine på nett. Vi går rundt med desperasjon i blikket og trykker hardere og hardere på telefonen – det hjelper dessverre ikke og vi må leve under ustabile forhold i 4-FIRE dager. Uken etter får jeg forresten glad-meldingen fra min lokale helt: «now the hotel has expanded their network capacity…». Ahhh, så hjalp det kanskje litt å bli sint da – selv om det i vårt tilfelle var for sent.

Når kvelden kommer og nett-frustrasjonen har lagt seg, er det feststemning på Solkysten. Med hodene fulle av faglige inntrykk, er alle klare for annet påfyll. Igjen er det helt greit å være på jobb i Marbella og å rusle langs sjøen til en god restaurant. Solnedgangen får himmelen til å se ut som den er malt, og Marokkos konturer på andre siden av havet ser like eksotiske ut som landet er. Vi klarer så vidt å stoppe når vi er fremme ved restauranten, men sulten henter oss inn. Vi får straks servert verdens beste mojito, sammen med kanskje verdens beste japanske mat. Det føles som om den idylliske himmelen fremdeles er med oss her vi sitter og nyter omgivelser i hyggelig selskap. Klokka nærmer seg 04:00 innen jeg rusler tilbake til hotellet. Denne dagen på kontoret slutter ikke før det er neste morgen – og jeg er strålende fornøyd!

Hasta la Vista!

Linn

Hemningsløse Lofoten

Verden, Norge, Lofoten, Henningsvær… Bryggehotellet…… Dette begynner å nærme seg en forelskelse for det kribler veldig. Mens jeg sitter på bryggekanten ved hotellet og skuer utover Lofothavet lar jeg Lofoten fylle meg med inntrykk ved å bruke alle mine sanser. Jeg både lukter, smaker, ja – til og med føler sjøen med dens mektige storhet på kroppen. Dette til tross for at jeg står med begge beina trygt planta på land. Jeg har sjelden vært så liten og verden så stor som akkurat nå. Været røsker i hele kroppen, men jeg kjemper hardt tilbake og er foreløpig både tørr, varm og oppreist. Men jeg kommer til å velte i løpet av denne helgen, for det er ikke til å unngå at Lofotværet kommer til å ta meg på senga og gi meg grisejuling innen helgen er over. Og fy fillern som jeg nyter kampen! Uten å ha tenkt for mye over saken, tror jeg kanskje jeg befinner meg på det eneste stedet på hele kloden der jeg heller vil ha vill, hemningsløs og brutal regnstorm enn en lett flørtende bris med tilhørende sol på kroppen. Samtidig som jeg føler at jeg befinner meg i naturens sentrum, er jeg også midt i Lofotsivilisasjonen. At jeg kan rusle rundt hjørnet og kjøpe meg en hvalcarpaccio og et glass champagne, grenser til surrealistisk. Det er mulig jeg er noe farget av min forelskelse til dette stedet, men ikke en eneste nordmann bør komme til veis ende uten å ha tilbragt tid her. For dette er noe av det vakreste og råeste som finnes – samtidig som det er sofistikert og behagelig. Selvmotsigende? Kanskje. Men dersom du har vært her forstår du hva jeg mener. Om du ikke har vært her enda, så har du noe stort i vente. Og, vi må for all del ikke finne på å utrede noen ting som helst i Lofoten og Vesterålen – for dette er til for å nytes og må bevares helt betingelsesløst og risikofritt.

Lyst til å ta med dine ansatte på Lofottur? Ring meg, jeg deler gjerne litt av min nye forelskelse med dere enten dere vil nyte henne til fots, fra rib, fiskebåt eller helikopter. Faller du ikke pladask for denne perlen må du oppsøke lege når du kommer hjem 🙂

Ship o’hoi!

Finn

 

Drømmen om Marrakech

Nesten hver gang jeg reiser ut med kunder til et nytt reisemål, tenker jeg at hit må jeg tilbake til.  Det er så mange spennende reisemål og gjøremål, så mange opplevelser som skal utforskes og erfares. Denne gang var det Marrakech som jeg bare måtte tilbake til. Etter 2 turer til Marokko var jeg solgt. Kontrastene, luktene, menneskene, palmene, de snøkledde fjellene, maten…

Vi reiste behagelig med Norwegian direkte fra Oslo til Marrakech. Med trådløst nett (som denne gang fungerte) og en god bok – i tillegg til serveringen, hadde vi god tid til å nyte flyturen og drømme om reisemålet. For vel framme på flyplassen braker kontrastene løs; innreiseskjema, passkontroll med kø og stempling, oppslag med villedende taxipriser og mennesker som gjerne vil gjøre deg en tjeneste. Det er bare å la seg rive med! Første triks vi ble utsatt for denne gang, var å bli puttet i en taxi før vi fikk oppgitt pris for reisen (du må alltid avtale pris på forhånd). Når vi først satt inne i taxien med kofferter trygt plassert i bagasjerom, fikk vi opplyst at prisene som er oppslått ved taxiholdeplassen, var helt feil. Det var ca dobbelt pris som gjaldt. Jeg forsøkte nevne at det sto en annen pris på holdeplassen, men nei… OK, vi lot oss lure denne gang, men for NOK 120,- kom vi oss fram til hotellet etter kun 10 minutter – og vi var strålende fornøyde!

Det går fint an å ha kun en weekend i Marrakech. Takket være god planlegging før ankomst, fikk vi en opplevelsesrik helg. Vi startet med to timer i hotellets spa, og var innom både hammam, marokkansk massasje og andre behandlinger. Dagen etter sto guiden Mohammed klar utenfor hotellet, og førte oss med bestemte skritt forbi slangetemmere, krydderboder og andre eksotisk innslag på Djema el Fna plassen i hjertet av Marrakech. Vi fulgte etter så godt vi kunne, i mylderet av mennesker og varer inne i soukens trange gater. Første stopp var et av byens mange lokale apotek, hvor man kan kjøpe bot for alle verdens plager (vi kom håpefulle ut med hver vår pose..!). Arganolje, roseolje, nigellafrø, mynte-te, ras el hanout… Inne i tradisjonelle marokkanske varehus, satt guiden Mohammed tålmodig og ventet når vi snudde og tittet på hele spekteret av varer som tilbys. Skinn, keramikk, tepper, smykker. Vakkert håndverk i mengder av uttrykk. Det blir mange shoppingfristelser!

Etter intense timer i souken, flatet vi ut ved bassenget på hotellet. Halv ettermiddag i solen, med utsikt til de imponerende Atlasfjellene som tidlig i april fremdeles er snøkledde. For en nytelse!

Siste dag av oppholdet står det igjen noen og venter utenfor hotellet kl. 10:00. Mohammed har fikset hest og kjerre til oss, og denne turistfellen er faktisk en super måte å oppleve byen på. Etter to timer på rundtur, med stopp i vakre Jardin Majorelle (YSL sin tidligere eiendom i Marrakech) avslutter vi denne helgen med en lunsj i hagen til historiske La Mamounia hotell. Dette er en oase inne i Medinaen, med appelsintrær og rader med blomster.

Selv om vi gjerne skulle ha blitt lenger i denne drømmen, føler vi at opplevelsene har vært mange og imponerende – uten stress eller jag. Temperaturen er godt og vel 25 grader når vi går om bord i flyet, og vi vet med sikkerhet at vi kommer tilbake til denne byen.

Inshallah!

Hilsen Linn (nå tilbake –  og på vei til Frankrike)

En hverdag i Connections

Jeg kommer som regel sist på jobb hver morgen. Jeg går inn og roper hei, skrur på PC’en, henger opp jakken og rigger meg til foran skjermene. Går gjennom epost og dagens gjøremål, gir Finn en klem og så er det frokost. Her i Sandefjord kan vi nemlig spise frokost på jobb! Vi har et flott kjøkken med alt av utstyr man kan ønske seg. Ofte står jeg hjemme og lager middag, og banner på at jeg hadde olivenolje igjen – men så kommer jeg på at det er jo på jobb vi har igjen olivenolje. Jeg lager mye mat på jobb – men lunsjene våre kommer jeg tilbake til. De krever eget – om ikke egne innlegg. Vi handler inn alt vi ønsker og på ulike tidspunkt fram til lunsj spises det knekkebrød, granola og annet rart rundt på pultene. Og kaffe. Det drikkes mye kaffe her. Te også, faktisk. Tror det blir et innlegg det også! Kaffe og te i Connections. I dag var jeg så heldig og fikk ferdig påsmurt knekkebrød. Allsidige Finn disket opp med en av hans mange salt-søt kombo’er, som visstnok skal være helt supre. Finn; takk for frokost – veldig snilt av deg. Dessverre blir nok ikke knekkebrød med brunost OG reker min nye favoritt…. Du kan få slippe å lage flere salt-søte overraskelser til meg! Har nemlig hørt rykter om kaviar og Ha-På…

Så var det jobben! Hva gjør vi egentlig i Connections? Er det ikke bare å bestille fly og hotell og noen restauranter, så er det en tur? Joda, i bunn og grunn er det for så vidt det. Men dere skal vite at vi legger all vår ære i å skape gode opplevelser for dere, og at hverdagen vår ofte kan bestå av små detaljer som avstander, tidspunkter, menyer (ikke kylling to dager på rad..), teknikk, lyd, lys, antall til det ene og det andre, avbestillinger, påmeldinger, endringer og annet uforutsett. For å nevne noe. Heldigvis har vi gode systemer for å ivareta alt dette. Tall knatres inn i detaljerte excel-ark, informasjon legges inn og behandles i Superoffice – og selv samtaler blir registrert og dokumentert. Alt vi gjør er sporbart! Dermed kan vi hjelpe dere når en kollega er på reise eller er syk. Det er Finn som er kontorets Superoffice rytter. Han har fått alle til å bruke systemet og gjort en formidabel jobb med maler, opplæring, masing og annet som må til. Jeg prøvde meg på det samme da jeg startet her i august 2012, men var ikke standhaftig nok! Finn har klart det og nå er alle andre omvendte. Ligger det ikke i Superoffice, så gjelder det liksom ikke!

Det er sjelden at alle er på kontoret samtidig. Det er møter, reiser, studieturer, avspasering… Men har du ikke lagt avtalen inn i Outlook, så gjelder ikke det heller! Sånn må det være skal vi ha kontroll og kunne planlegge. Heldigvis løser det meste seg med dialog! Vi har det fleksibelt her i Connections. Det liker jeg. Det er gi og ta. Siden jeg kommer sent, er jeg ofte en av de siste som går. Men ikke den siste. Det sitter ofte flere igjen, som sikkert var her før jeg kom. Heldigvis har vi mobile løsninger. Mailer sjekkes og besvares mellom kjøring til piano og henting på friidrett, over middagsgrytene og ellers overalt. Litt til irritasjon for de 4 andre hjemme, men jeg tror de skjønner at jeg liker jobben min!

– Linn