Do I have to pay???

29. oktober 2015

To ganger i året reiser Connections-familien på tur, en såkalt strategisamling hvor vi skal bli bedre kjent med hverandre og nye steder – og ikke bli minst inspirerte, belærte, motiverte … Vi selger jo firmaturer og da må vi jo praktisere og erfare hva vi sender våre kunder på! Man trenger slett ikke reise langt for å ha det gøy – vi hadde en av våre beste samlinger på Lien Fjellgard i Seljord for 3 år siden. Vakkert beliggende i en trang dal ligger en klynge seterhus av ymse slag spredd utover et tun. Det var nesten bonde-romantikk i lufta på Lien den helgen; snø dalte i store filler, dompapen utenfor vinduet mitt så nesten kunstig ut og sjelden har vel en niste smakt så godt på tur som den vi fikk med oss denne helgen. Her på gården serveres den beste maten jeg noen sinne har smakt i Norge. Lien Fjellgard er verdt et besøk, og leser du dette så tar du kontakt med oss så ordner vi en skikkelig kortreist weekend for dere!

MEN, når det er sagt kan jeg ikke komme utenom å nevne strategisamlingen over alle strategisamlinger. De siste årene har vi bl.a. vært på Hvaler, Selbu, Riga, Trondheim, Birmingham, Edinburgh, Gdansk – alle gode erfaringer vi tar med oss. Men årets tur til Spania overgikk alle forventninger og innfridde til de grader. Selv om det var lagt opp til hele 5 dagers tur og mange var skeptiske, var det ingen som ville hjem da den dagen kom.

Jeg glemte å nevne at disse turene er hemmelige fram til avreise. Blåturer – noe jeg rett og slett hater. Jeg elsker å reise, og for meg starter mye av gleden med turen ved å bli kjent med målet via nett og bøker, planlegge og glede meg. Dette er ikke en yrkesskade, jeg har alltid vært sånn. Og kanskje det er derfor jeg har havnet her jeg er? Men vi vet altså ikke annet enn dato for samlingen fram til noen dager før avreise. Da kommer en villedende pakkeliste. Reisemålet avsløres først når alle sitter med kofferten pakket, og da gjelder det å ha de riktige skoene i forhold til vær og vind. Og pent nok tøy til de ulike restaurantene – eller avslappet nok til peisestua i Selbu. Jålete som jeg er, liker jeg ha riktig tøy til rett anledning. Vet ikke hva som er verst av å være for lite eller for mye pyntet, men jeg vil ikke være hverken det ene eller det andre. Jeg vil bare blende in med et intetsigende antrekk. Det går utrolig mye energi til å vurdere hva som skal med i den kofferten. Tror faktisk at familien min hater blåturer de også, enda de aldri har opplevd det selv.

Men turen til Spania gjorde opp for all negativitet, og jubelen sto i taket da programmet ble avslørt. På 5 dager fikk vi oppleve natteliv i Granada, slalåm i Sierra Nevada, fantastiske Alhambra, hammam i Malaga, appelsintorget i Marbella, Puerto Banus og det fantastiske hotellet Puente Romano – som straks ble en favoritt – for å nevne noe. Alt dette i tillegg til faglig påfyll og gode diskusjoner. Vi ble skjemt bort fra vi dro til vi kom hjem. Det startet med vakker fiolinmusikk av multitalentet (og kjekke) Knut Harald Sommerfeldt under bussturen til Gardermoen, og sluttet med Kobe-biff servert på sølvfat under avskjedsmiddagen på Puente Romano. For de innvidde hos Connections kommer det vel ikke som noen overraskelse at det var Finn som sto for denne turen, sammen med vår gode venn Javier? Vi ble stelt og dullet med og behandlet som guder og gudinner i 5 hele dager og netter. Så bortskjemt var jeg, at da jeg etter en taxitur med gjengen inn til Marbella traff en taxisjåfør som ba om betaling, utbrøt lettere forfjamset; «What? Do I have to pay???» Og jeg kunne ikke skjønne hvorfor alle gapskrattet av meg….

Linn – the naive traveler

Ute til lunsj? Ikke hos oss!

23. oktober 2015

FÅR VI BARE BRØDSKIVER???

Jeg har tidligere lovet at jeg skal komme tilbake til lunsjene i Connections. Det høres kanskje ikke ut som et tema i seg selv, men believe me – det er det! Vi er et farende folk som har spist mat over store deler av verden. Vi vet hva som finnes der ute og hvor godt det smaker! Dette har – dessverre vil noen si – ført til at brødskiver ikke er godt nok. Dermed er det sånn, at hver dag blir det laget de deiligste retter på vårt flotte HTH-kjøkken. Alle (i alle fall noen utvalgte …) har hver sin dag ansvar for at det handles inn til selvvalgt rett, og at den står ferdig til rundt klokka 12. Og det skal helst være en varmrett! Suppene skal helst være laget fra bunn av, grønnsakene skal helst være økologiske, laksen skal være saftig og passe stekt og lager du fersk focaccia til også, så får du stjerne i boka! STRESS vil noen tenke! Og det føles det også tidvis. Men gud så godt det kjennes når en rykende varm thai-suppe sprer aroma av koriander, ingefær og kokos på kontoret. Og så hyggelig det er når alle sitter samlet og tar seg en velfortjent pause i en hektisk hverdag. Hadde det ikke vært for denne tradisjonen hadde vi garantert tatt matpakken på pulten og sagt at «jeg har det så travelt så jeg spiser bare her». For travelt har vi det alle mann. Men blir man mer effektiv av å ikke unne seg et avbrekk? Vi sitter sjelden mer enn 20 minutter. Så faller det litt opprydding på gjengen før det knatres hard på tastatur igjen.

Siden jeg selv er for mat-vrak å regne, må jeg innrømme at jeg setter enorm pris på lunsjen i Connections. Jeg lager mat med glede og synes det gjør godt å kunne reise meg fra kontorstolen og røre litt på meg. Jeg gleder meg til denne pausen og har enda til gode å få noe servert som ikke falt i smak. Alle har et bredt spekter de henter inn retter fra, noe som gjør at det blir variasjon i hva vi får. Bortskjemte som vi er, klages det kanskje på at «nå er det for mye kylling», eller «Å? Sushi nå igjen?». Eller som Finn utbrøt en gang noen hadde dristet seg til å handle inn ferskt brød og mengder av pålegg til gjengen: «Hæ? Får vi bare brødskiver?».

Stress eller ikke – heldige er vi som spiser sunn og god lunsj hver dag på jobb!

What a mess!

13. juni 2014

Jeg har vært på messe i Frankfurt. 3 fulle dager inne i enorme haller med alle verdens land representert på sine særegne måter. Jeg har fått servert tørr sherry og pata negra skinke fra Andalucia, te og småkaker fra Marokko, vin fra Sardinia, currywürst, schnaps, parmesan og champagne, for å nevne noe. Dette er en av vår bransjes store happenings, og siden jeg er på førstereis føles det tidvis noe surrealistisk. Her i Ordnungens land er ingen detaljer utelatt, og bare registrering i forkant av messen var en studie. Men alt flyter som det skal, og med 25 møter på 3 dager er det godt at alt er tilrettelagt. Det er jo faktisk veldig spennende!

Mice, PCO, DMC, leisure, incentive, FIT… In which areas are you working, madame? Ehhh, jeg må nesten tenke meg om før jeg svarer, for som i alle bransjer har også vår sine egne forkortelser som man noe ubevisst bruker. De jeg møter her på IMEX-messen er dyktige agenter – vår forlengede arm ute på reisemålene. Omvendte reisebyråer som jeg ofte forklarer det med, som tar imot gjester i stedet for å sende de ut av landet. I likhet med oss ønsker de kun det beste for deg som kunde, og strekker seg ofte både langt og sent for å utføre små og store ytelser.  Agent-nettverket vårt er spesialister på sine nærområder og vet til enhver tid hva som er hot or not av restauranter, hoteller, aktiviteter, barer, nattklubber, venues m.m. De hjelper oss med å finne det vi ønsker, og guider oss fram i det enorme utvalget det finnes ute i verden. Etter disse dagene vil jeg reise overalt! Det er så mange kule, flotte, spennende og interessante reisemål med uendelige muligheter. Det er bare å bli med! Hva med å leie en seilskute og holde konferansen til sjøs utenfor kysten av Cannes? Stå på ski i Sierra Nevada på formiddagen og golfe i Granada etter lunsj? Eller kanskje leie katedralen i Reims til en eksklusiv konsert med påfølgende middag i ett av champagne-husenes vinkjeller? Vår fantasi setter ikke stopper!

Denne gang har jeg hatt gleden av å bo på et 5-stjerners hotell, som etter sigende er en av Frankfurts hotteste adresser for tiden. Egen motorsykkel med firmalogo utenfor, champagne ved innsjekk, überkul bar med utendørs lounge, designmøbler i lobby og behagelig easy listening i bakgrunn. Men denne gang ble det tidvis for hipt. Hotellet er gjennomført i dyp lilla, sort og stål. Jeg tror det er designet av og for menn. Dunkel belysning, badet som en del av soverommet og glassdør til dusj og toalett. Det er holdt stramt og minimalistisk, men med alt av utstyr et rom med 5 stjerner må ha! Det eneste overflødige jeg finner, er en utgave av Playboy.

Med bagasjen full av visittkort og mange inntrykk, gleder jeg meg til å reise hjem. Til å skape nye opplevelser for dere og til å ta dere med ut i verden for inspirasjon og påfyll!

Linn

Ring: 99 27 42 22

Another Day in Paradise

15. mai 2014

Nå har dere i tidligere innlegg fått vite en del om hva vi i Connections jobber med på kontoret. Da er det vel på sin plass å fortelle hva som foregår når vi er ute på tur med kunder! Høydepunktet, målet, det vi jobber mot, resultatet av mange timers forarbeid osv. Klart dette er den spennende delen av jobben, både dersom vi er med eller ei på turen. Vi skal til pers med hud og hår, og alt vi har lagt ned av tid og innsats skal på bordet. Er alle navn korrekt skrevet og har alle et sete på flyet? Møter alle gjestene opp – og hva gjør vi med de som ikke er her (er de forsinket eller kommer de bare ikke?). Er bussen på plass når vi lander? Har hotellet sjekket at alle har et rom? Er all teknikk på plass i møterommet? Blir menyene som avtalt..? Jeg legger mange tanker i bl.a. disse detaljene. Noe jeg naturligvis også har gjort i god tid før avreise, men skeptisk som jeg er lar jeg meg ikke overraske! Vi er alle mennesker som kan gjøre feil eller glemme noe. Poenget blir å kunne takle det uforutsette og være beredt på å kaste seg rundt. Men det er dette vi er gode på – vi finner alltid en løsning!

4 dager på jobb i Marbella er helt greit. Hotell med balkong mot Middelhavet, flotte løpestier langs stranden, en frokostbuffet som inneholder mer enn man bør ønske seg, 3-retters lunsj på beach-club’en, kunde i konferanse hele dagen, sol fra knallblå himmel, middag på gode restauranter… Jeg føler meg privilegert og skikkelig heldig! Jeg har til og med selskap av en hyggelig, lokal agent som ivrig hjelper meg med min cerveza-spansk. Vi får ting til – og kundene er fornøyde!

Det dukker naturligvis opp ulike utfordringer i løpet av oppholdet i paradis, men vi løser det! Gjenglemte saker blir lokalisert, billetter blir booket om, solkrem skaffet, shoppingtips blir ramset opp, bordbestillinger fikses, ladere blir kjøpt inn… For å nevne noen få ting. Men én ting klarer vi ikke denne gangen – og dette nevner jeg til informasjon for våre fremtidige reisende – internett er ikke like stabilt i utlandet som i Norge! Når 50 nordmenn stormer inn med telefoner, nettbrett og PC, bryter nettverket ofte sammen. Vi hadde diskutert dette med hotellet i forkant, men allikevel får det trådløse systemet sjokk når vi – i samme moment som vi sjekker inn – logger oss på med alle våre enheter. Selv ikke min kraftslående kommentar til hotellet om «cut the crap and start working» får gjestene mine på nett. Vi går rundt med desperasjon i blikket og trykker hardere og hardere på telefonen – det hjelper dessverre ikke og vi må leve under ustabile forhold i 4-FIRE dager. Uken etter får jeg forresten glad-meldingen fra min lokale helt: «now the hotel has expanded their network capacity…». Ahhh, så hjalp det kanskje litt å bli sint da – selv om det i vårt tilfelle var for sent.

Når kvelden kommer og nett-frustrasjonen har lagt seg, er det feststemning på Solkysten. Med hodene fulle av faglige inntrykk, er alle klare for annet påfyll. Igjen er det helt greit å være på jobb i Marbella og å rusle langs sjøen til en god restaurant. Solnedgangen får himmelen til å se ut som den er malt, og Marokkos konturer på andre siden av havet ser like eksotiske ut som landet er. Vi klarer så vidt å stoppe når vi er fremme ved restauranten, men sulten henter oss inn. Vi får straks servert verdens beste mojito, sammen med kanskje verdens beste japanske mat. Det føles som om den idylliske himmelen fremdeles er med oss her vi sitter og nyter omgivelser i hyggelig selskap. Klokka nærmer seg 04:00 innen jeg rusler tilbake til hotellet. Denne dagen på kontoret slutter ikke før det er neste morgen – og jeg er strålende fornøyd!

Hasta la Vista!

Linn